Hytten, lag for lag
Laster tegningen …
Slik er en typisk hytte bygget opp
Hver hytte er ulik, men oppbygningen under følger som regel samme prinsipp. Lurer du på din egen, tar vi gjerne en uformell befaring.
Taket · Tekking, lufting, isolasjon og himling
-
Taktekking
Tretak, torv eller skifer. Ytterste lag mot vær.
Det lønner seg å sjekke overgangene rundt pipa, takvinduer og i kilrenner. Det er der vann oftest finner veien inn.
Visste du? Et tretak kan vare i flere tiår, så lenge det får lufte og tørke.
-
Lekter og lufting
Lufter bort fukt under tekkingen.
Verdt å se etter: at taket lufter godt. Mye istapper ved takfoten kan tyde på at luftingen bør bedres.
Visste du? Istapper ved takfoten er ofte et tegn på at varme lekker ut og smelter snøen.
-
Undertak
Den andre barrieren mot vann.
På eldre tak er det lurt å sjekke tilstanden på undertaket. Det eldes, og på noen hytter mangler det.
Visste du? Undertaket tar vannet som presses inn under tekkingen ved snøfokk og slagregn.
-
Sperrer og isolasjon
Bærer taket og holder på varmen.
Vanlig å se på eldre hytter: 50–100 mm isolasjon. Etterisolering av taket gir ofte god effekt.
Visste du? Varm luft stiger. Derfor lekker mest varme ut gjennom taket.
-
Dampsperre
Stopper fuktig inneluft.
Det lønner seg å sjekke at dampsperra er hel og tett, særlig rundt gjennomføringer.
Visste du? Matlaging, dusj og pust gir flere liter vanndamp i døgnet. Den skal ikke inn i taket.
-
Himling
Det innvendige taket.
Verdt å holde et øye med: misfarging i himlingen kan være et tidlig tegn på at noe bør sjekkes lenger opp.
Visste du? Brune ringer i himlingen betyr nesten alltid vann ovenfra.
Yttervegg · Kledning, vindsperre, isolasjon og panel
-
Utvendig kledning
Første forsvarslinje mot vær og vind.
Det lønner seg å sjekke nederste del av kledningen, særlig der den står nær terrenget.
Visste du? Stående kledning leder vannet raskere ned enn liggende.
-
Lekter og luftespalte
Lar kledningen tørke ut bakfra.
Vanlig å se på 70- og 80-tallshytter: kledning uten luftespalte. Det er lett å sjekke når kledningen likevel skal byttes.
Visste du? Luftespalten er ikke tykkere enn en lekt, men helt avgjørende.
-
Vindsperre
Stopper trekk inn i isolasjonen.
Merker du trekk eller kalde vegger, er vindsperra et naturlig sted å starte.
Visste du? Vindsperra fungerer som en god turjakke: tett for vind, men åpen for damp.
-
Bindingsverk og isolasjon
Bærer veggen og holder på varmen.
Vanlig å se på eldre hytter: 50–100 mm isolasjon. Veggen kan ofte etterisoleres sammen med ny kledning.
Visste du? Isolasjon virker fordi den holder på stillestående luft.
-
Dampsperre
Stopper fuktig inneluft.
Det lønner seg å sjekke at dampsperra er tett rundt vinduer og stikkontakter.
Visste du? Dampsperra er motsatsen til vindsperra: den stopper damp innenfra.
-
Innvendig panel
Det du ser og tar på.
Panelet sier lite om hva som er bak. Ser vi tegn til fukt, tar vi en titt bak.
Visste du? Et lite hull bak en stikkontakt kan slippe ut overraskende mye fuktig luft.
Vinduer · Glass, kondens, veggliv og utforing
-
Tetting og beslag
Drevning, tape og beslag rundt vinduet.
Verdt å sjekke: overgangen mellom vindu og vegg. Den betyr ofte mer for trekk enn selve vinduet.
Visste du? Beslaget over vinduet leder vannet ut. Mangler det, renner vannet inn i veggen.
-
Karm og ramme
Karmen festes i veggen, rammen holder glasset.
På originale vinduer fra 70- og 80-tallet er det lurt å sjekke nederste del av ramme og karm.
Visste du? Et vindu står ikke bare i et hull. Plasseringen i veggen avgjør hvor tett det blir.
-
2-lags eller 3-lags glass
Isolerglass med to eller tre glass og gass mellom.
Vanlig å se på eldre hytter: 2-lags glass. Moderne 3-lags holder på varmen flere ganger bedre.
Visste du? 3-lags glass gir varmere innvendig glassflate, så du slipper kaldras når du sitter ved vinduet.
-
Kondens
Dugg og is på glasset.
Kondens innvendig betyr kald glassflate eller mye fukt inne. Kondens mellom glassene betyr at ruta er punktert.
Visste du? Dugg på utsiden av nye 3-lags vinduer om morgenen er et godt tegn. Glasset isolerer så godt at yttersiden blir kald.
-
Vinduet i veggen
Når veggen etterisoleres, blir den tykkere.
Etterisolerer du uten å bytte vinduer, blir de sittende dypt inne i veggen. Det gir dype smyg, kuldebro rundt karmen og vanskelig tetting.
Visste du? Vinduet bør sitte i samme sjikt som isolasjonen og vindsperra, ellers blir det kaldt rundt karmen.
-
Utforing og lister
Innvendig kledning rundt vinduet, med lister.
Bytter du vinduer noen år etter oppussingen, må utforinger, lister og ofte panel rives og gjøres på nytt. Det blir dobbelt jobb.
Visste du? Tar du vinduene sammen med oppussingen, betaler du for riving, utforing og lister én gang. Det kan også planlegges i etapper.
Gulv og kryperom · Gulv, bjelkelag, kryperom og grunnmur
-
Gulvbelegg
Parkett, heltre eller fliser.
Knirk er sjelden farlig, men svikt i gulvet er verdt å se nærmere på.
Visste du? Et gulv som knirker er sjelden farlig, men det forteller noe om underlaget.
-
Gulvplater
Gir et plant og stabilt underlag.
Verdt å se etter: ujevne eller oppsvulmede plater kan fortelle om fukt tidligere.
Visste du? Sponplater som har vært våte, sveller og blir aldri helt plane igjen.
-
Bjelkelag og isolasjon
Bærer gulvet og holder på varmen.
Kalde gulv er vanlig på eldre hytter, og ofte enkelt å bedre fra kryperommet.
Visste du? Bjelkene står på høykant fordi de da bærer mye mer.
-
Vindsperre
Stopper trekk nedenfra.
Vanlig å se på eldre hytter: ingen vindsperre under gulvet. Det er ofte en enkel forbedring.
Visste du? Mye av trekken i eldre hytter kommer faktisk nedenfra, gjennom gulvet.
-
Kryperom
Luftet hulrom under gulvet.
Det lønner seg å sjekke at kryperommet er tørt og godt luftet. Det er her vi oftest anbefaler tiltak.
Visste du? Om sommeren kan varm, fuktig uteluft gi kondens i et kaldt kryperom.
-
Grunnmur og fundament
Bærer hele hytten.
Verdt å se etter: sprekker og setninger i muren, og om fundamentet er frostsikret.
Visste du? Tele i bakken kan løfte en grunnmur som ikke er frostsikret.