Det vi oftest får spørsmål om.

Det varierer mye med tilstand, omfang, standard og adkomst. Derfor gir vi pris etter en uformell befaring, med et tydelig tilbud der arbeid, materialer og underentreprenører er spesifisert.

Ja. Da hjelper vi dere med rekkefølgen, så dere ikke gjør ting to ganger. Vinduer bør for eksempel tas sammen med kledning eller innvendig oppussing.

Ja. Vi tegner gjerne, men bygger like gjerne etter tegninger fra dere eller en annen arkitekt.

Som regel ja, og tilbygget må holde seg innenfor utnyttelsesgraden i reguleringsplanen. Vi sjekker planen og tar søknaden for dere.

Ofte ja. Tretak er relativt lett og kan som regel legges på eksisterende takkonstruksjon med nytt undertak. Torvtak er langt tyngre, vått torv veier flere hundre kilo per kvadratmeter, så vi må først sjekke at sperrer og takstoler tåler vekten, og eventuelt forsterke. Sjekk også om reguleringsplanen har krav til taktekking. Vi vurderer dette på befaring.

Ikke nødvendigvis. Ofte holder det å legge om beslag og tekking rundt pipa. Men er undertaket gammelt eller skadet, kan det lønne seg å ta en større del av taket samtidig. Vi ser på tilstanden før vi anbefaler noe.

Som regel fordi varme lekker ut gjennom taket og smelter snøen, som fryser igjen ved takfoten. Årsaken er ofte for lite isolasjon eller manglende lufting under taktekkingen.

Ja. Vi demonterer og tilpasser beslag og omramming rundt vinduene. Men skal dere samtidig etterisolere utvendig, blir veggen tykkere og vinduene havner dypere inne i veggen. Er vinduene av eldre dato, anbefaler vi å vurdere vindusbytte samtidig. Da blir det én jobb i stedet for to.

Ja, ofte kan vi etterisolere utvendig samtidig med ny kledning. Det krever tilpasning rundt vinduer, dører og takutstikk, men dere slipper å rive innvendig.

Å bytte til tilsvarende kledning regnes normalt som vedlikehold. Endrer dere uttrykket vesentlig, eller har reguleringsplanen krav til materialer og farger, kan det kreve søknad. Vi sjekker dette for dere.

Ja. Samme størrelse er enklest, da tilpasser vi lister og beslag. Større vinduer krever at vi åpner veggen, endrer bindingsverket over og rundt vinduet og skjøter kledningen. Det kan synes på fasaden, og endring av fasaden kan kreve søknad. Vi viser dere hva som er mulig på befaring.

Brukes hytten mye om vinteren, merker dere forskjellen: mindre varmetap, varmere glassflate og mindre kaldras når dere sitter ved vinduet.

Det er et godt tegn. Glasset isolerer så godt at yttersiden blir kald, og da kan det dugge på morgenen. Dugg mellom glassene betyr derimot at ruten er punktert.

Det lønner seg nesten alltid å gjøre det samtidig. Når veggen etterisoleres, blir den tykkere, og vindsperren flyttes lenger ut. Vinduet bør flyttes med, slik at det står i isolasjonssjiktet og kan tettes direkte mot vindsperren. Blir de gamle vinduene stående, havner de dypt inne i veggen, på innsiden av vindsperren. Da blir det kuldebro rundt karmen, dype smyg og en krevende tetting mellom vindu og vindsperre. Byttes vinduene noen år senere, må utforinger, lister, beslag og ofte deler av kledning og panel rives og gjøres på nytt. Det blir dobbelt arbeid og dobbel kostnad.

Ofte kan vi etterisolere og tette fra kryperommet, med vindsperre under bjelkelaget. Det gir varmere gulv uten å rive gulvet innvendig.

Det bør sjekkes. Fukt og mugg i kryperom er en av de vanligste skadene på eldre hytter. Ofte løses det med bedre lufting, fuktsperre på grunnen eller avfukter.